
Her har vi samlet leserinnlegg, avisartikler og annet som belyser saken

- Jeg håper så inderlig at flertallet lander på riktig side
Utdrag fra artikkel i Indre24 - skrevet av Glenn Thomas Nilsen. Se link for full artikkel. Foto av Glenn Thomas Nilsen.
- Jeg håper så inderlig at flertallet lander på riktig side
'' Sist uke var tidligere Eidsberg-politiker Espen A. Volden og andre foreldrerepresentanter fra Kirkefjerdingen, Tenor og Havnås invitert til medlemsmøte i Indre Østfold FrP.
De siste 15 årene har Volden vært på mange partimøter, men opplevelsen etter dette møtet var noe helt spesielt.
Jeg kan ikke få fullrost hvordan Indre Østfold Fremskrittsparti tok i mot oss foreldrerepresentantene, lyttet til oss, pratet med oss – og viktigst: Hørte på oss. I tre timer. Jeg har nå fått beskjed om at Fremskrittspartiets seks representanter i kommunestyret kommer til å fremme forslag om å bevare grendeskolene våre, og gi oss tid til å se an befolkningsutviklingen og bevise at det er et tapsprosjekt å avvikle grendesamfunnene i Eidsberg, på Slitu og på Havnås, skrev Volden på Facebook lørdag 18. oktober.
– Denne uken har jeg opplevd ekte demokrati i praksis. Jeg tar av meg hatten for de folkevalgte i Fremskrittspartiet, som sammen med Senterpartiet, Folkets Stemme, Miljøpartiet de Grønne og Industri og Næringspartiet snart har bygget et flertall for å ta vare på Georg og Astrid, alle de andre barna som denne saken direkte gjelder, og som ikke minst gir den beste løsningen for hele Indre Østfold-samfunnet. Jeg håper så inderlig at flertallet lander på riktig side, fortsetter han.
Det hele var en kjempefin og konstruktiv diskusjon hvor både kritiske og positive stemmer ble diskutert. FRP viser her at dem ikke bare lytter til sine innbyggere, dem lytter også til barnas stemme. Et flott medlemsmøte gjennomført av FRP, og konklusjonen er noe vi i grendene kan leve godt med, skriver Gammelsrud. ''



– Nå trenger vi å snakke om grendeskolene våre
Utdrag fra artikkel i Indre24 - skrevet av Glenn Tomas Nilsen. Se link for full artikkel. Foto av Glenn Thomas Nilsen.
– Nå trenger vi å snakke om grendeskolene våre - Indre24
"La grendene leve!, er budskapet fra Foreldrearbeidsutvalget (FAU) ved Kirkefjerdingen, Tenor og Havnås skole.
Mandag kveld inviterte de til åpent informasjonsmøte og fakkeltog i Mysen. Det hele startet med fakkeltog fra Kulturtorget opp til Filadelfiakirken. En rekke politikere var også til stede på informasjonsmøtet."
"– Nå trenger vi å snakke om grendeskolene våre. 19. september kom det et forslag i formannskapet, hvor konklusjonen om at man ønsker å legge ned tre grendeskoler. For det ønsker ikke vi. Det er derfor vi står her sammen i dag. Så jeg er veldig glad for at dere er i dag og at dere politikere tar dere tid til å høre hva folket mener. Jeg håper at dette blir et godt og saklig møte. sa Karoline Smestad Gundersen fra FAU Kirkefjerdingen. "




Appell fra FAU leder Kirkefjerdingen skole
På informasjonsmøtet 13.10 Filadelfia Mysen
Hei, jeg heter Karoline Smestad Gundersen!
Jeg står her i dag med hjertet fullt av både uro og håp. Uro for hva som kan gå tapt, og håp om at vi sammen kan snu dette.
Jeg er FAU-leder ved Kirkefjerdingen skole – en liten skole med 96 elever, men med gode resultater. Nasjonale prøver viser faglig styrke, og elevundersøkelsene viser noe enda viktigere: null mobbing. For barna våre er dette ikke bare en skole, det er et hjem nummer to. En trygg havn i en verden som stadig blir mer uforutsigbar.
Det er ikke størrelsen som avgjør kvaliteten på en skole, det er innholdet. Kirkefjerdingen har i årevis hatt en stabil og dyktig lærerstab, og har aldri hatt problemer med å rekruttere. Folk vil jobbe på Kirkefjerdingen. Det er det mange grunner til. Skolen har i generasjoner vært et sted hvor barn får en god start på livet, fordi de har funnet en oppskrift som fungerer.
Forslaget om nedleggelse rokker ved kjernen i både barnekonvensjonen og opplæringsloven. Det oppleves ikke som dette forslaget verken har tatt hensyn til barnas egen mening, gitt dem faktisk innflytelse, tatt hensyn til deres behov og at de i har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor…
Det handler om over 200 barn – 96 av dem på Kirkefjerdingen – som nå står i fare for å miste sin nærskole. Det snakkes om barns beste, men konklusjonen i forslaget er at de like gjerne kan gå på større skoler, skoler lenger unna. Fordi det skal spares penger, penger som skal tas helt ut av skolebudsjettet.
Det kan godt være det vil spares noe penger på kort sikt – men hvor mye? Og det viktigste spørsmålet: Til hvilken pris? Til hvilke faktiske og samfunnsmessige kostnader i ettertid og i fremtiden?
Det er ikke planlagt midler verken til mottak eller opprusting på noen av mottakerskolene, som betyr at alle deres barn må ta til takke med det samme som er i dag – bare med mindre plass og ressurser.
Det er faktisk ikke gjennomført noen risikovurdering på konsekvensene av å flytte barn fra et innarbeidet miljø inn i et annet. Ingen har vurdert hva det gjør med barna å bli revet bort fra sin nærskole og sine trygge omgivelser. Ingen har vurdert hva det gjør med læringsmiljøet når klasser splittes og barn sendes til opptil tre ulike skoler. Tre skoler.
Det brukes statistikk og fremskrivninger for å anta vekst eller nedgang i deler av kommunen, men barn er ikke tall. De er mennesker med behov for stabilitet, trygghet og tilhørighet. Spesielt barn i barneskolen – vi snakker 6 til 12 åringer!!!! Kapasitetsvurderinger på papir sier ingenting om hvordan det faktisk er på skolene i dag, eller hva som skjer når man tilfører elever uten å tilføre midler.
Og hva med de aller yngste barna – de mellom 6 og 9 år? De som nå må få lengre skolevei med buss, eller foreldre som må kjøre dem lengre til og fra SFO, dette fører til lengre dager i en total – er det nettopp det små skolebarn trenger?
Våre barn tar buss i dag. Men dersom de havner på en ny skole, vil majoriteten av deres klassekamerater kunne gå til skolen. Kunne henge etter skoletid for å leke. Vi må spørre oss - er det virkelig for barns beste vi gjør dette, eller kan det potensielt føre til et økt utenforskap og skolevegring? Er det riktig å kutte i skoletilbudene i Øst, når vi har de utfordringene vi har. Vi må tørre å stille disse spørsmålene – og vi må kreve at de blir besvart før vi tar beslutninger som kan endre livene til over 200 barn.
Kirkefjerdingen er en skole som kan vise til veldig lave driftskostnader, og som drar stor nytte av dugnadsånd og samhold i foreldregruppe, familie, et idrettslag og et lokalsamfunn. Som tilsammen gir barna akkurat det de trenger i ryggsekken for å få en god start på skolelivet. Ikke glem at våre barn kan bli kommunens fremtidige nye bosettere og skattebetalere.
Underlagsrapporten til administrasjonen viser at det er beregnet en innsparing på 11,5 millioner kroner ved å legge ned tre grendeskoler, mens Norconsultrapporten mente innsparingen ville bli 15 millioner på samme beregning. Det er lov å finne slike sprik lite tillitsvekkende.
Videre så kan vi se av den justerte rapporten til administrasjonen at Kirkefjerdingens nedleggelse alene vil gi en beregnet kostnadsinnsparing på 3,4 millioner.
Men hva med kostnadene som ikke er regnet med? Omdisponering av bygg, kjøp av tomt, tilbakeføring til landbruksformål – alt dette koster. Når man regner med alt, sitter vi kanskje igjen med en sparing på NULL! Dette er et tapsprosjekt på alle områder.
Rapporten fra PT Eiendom hevder at skolen trenger oppgraderinger for 13 millioner. Men beregningsgrunnlaget er uklart, og flere punkter gjelder ting skolen allerede har. Det virker konstruert, som om man prøver å rettferdiggjøre en nedleggelse. Tilliten til grunnlaget svekkes. Når man finner feil, på feil, på feil.
Formannskapet spurte i mars i år administrasjonen om muligheten for å oppgradere skolene til 0+. Altså å oppgradere alle eksisterende skoler. Svaret var at det måtte inn i en allerede anstrengt investeringsplan. Spørsmålet mitt er - er disse tallene over LAGET for å få det til å fremstå umulig?
Jeg står her også som mamma til to barn. To av de over 200 barna som dette forslaget eksperimenterer med, for 11,5 millioner kroner. Det er 0,3 prosent av kommunens budsjett. Samtidig subsidieres hotellprosjekter i Askim for kollektivknutepunkt med 25 millioner. Det er vanskelig å forstå prioriteringene.
Barna våre skal flyttes fra alt de kjenner og elsker. Fra venner, fra lærere, fra et unikt læringsmiljø. De skal splittes. Ikke etter hvem de er venner med, men etter hvor de bor. I 2027 er det foreslått at 6. klasse fordeles slik: 6 barn til Mysen, 5 til Trømborg, 1 til Moen. Eller 7. klasse hvor 10 barn går til Mysen, 5 til Trømborg og 5 til Moen. Ville du akseptert dette for dine barn?
Det sitter fremdeles mange Askim foreldre og ikke aner hva som er i ferd med å skje om dette blir vedtatt, men jeg håper de våkner når de forstår at ved å fylle opp Korsgård skole med Tenor elever, så må akkurat det samme skje med deres barn, som med våre. Når Korsgård er full, er dette planlagt justert ved å se på skolekretsgrenser – som betyr at barn fra Korsgård vil bli flyttet til Grøtvedt eller Askimbyen. Så mye som 60 % av barna i Indre Østfold skolen blir påvirket dersom dette forslaget vedtas – og det er INGENTING som tyder på at det blir til det bedre!!
Og hva skjer med 7. klassingene fra Kirkefjerdingen som havner på Moen, som et år senere er ferdig på barneskolen – skal de til Askim ungdomsskole eller skal de tilbake til Mysen? I så fall risikerer de og ikke møte igjen verken kjente fra idrett eller barnehage. Jeg tror ikke jeg bør presisere at dette fremstår rotete og i aller høyeste grad svært lite gjennomtenkt – OG de det går direkte på bekostning av er barna våre!
Jeg er selv oppvokst i Eidsberg. Jeg gikk på Kirkefjerdingen. Jeg fikk en fantastisk start på livet der. Jeg flyttet ut, tok utdanning, og kom hjem igjen. Fordi det er her jeg vil at mine barn skal vokse opp. Det er her de skal få den samme gode starten som jeg fikk.
Kjære folkevalgte. Dere er valgt til å forvalte hele kommunen. Fremtiden ligger i å utvikle det vi har, ikke legge ned. Den ligger i å gjøre hele kommunen attraktiv, ikke bare deler av den.
Bylivet passer ikke alle. Men alle fortjener å få velge. Fremtiden til kommunen vår ligger i barna våre – og det vi investerer i dem i dag.
Bevar Kirkefjerdingen og bevar grendeskolene.

Flere hundre demonstrerte mot skolenedleggelse: – Enorm oppslutning
Link til artikkel i Smaalenen avis - markering 07.10.2025
Utdrag:
«Smaalenenes Avis møter FAU-leder ved Kirkefjerdingen skole Karoline Smestad Gundersen utenfor Indre Østfold rådhus sammen med FAU-lederne på Havnås og Tenor skole, Fredrik Gammelsrud og Tiril Røssum-Tokerud. De har nettopp holdt hver sin appell og deltatt i taktfaste rop mot kommuneadministrasjonens forslag om å legge ned de tre grendeskolene.
– Vi demonstrerer mot nedleggelsene fordi vi mener det er et veldig dårlig forslag, sier Gundersen.
Over 700 personer har signert opprop om å bevare grendeskolene og nesten 50.000 kroner til sammen er samlet inn i hver sin spleis til Kirkefjerdingen og Havnås, hvor pengene blant annet har gått til å bannere og t-skjorter i denne markeringen.
– Konsekvensene blir verre enn folk er klar over
Hun påpeker at nedleggelse ikke bare vil ramme elevene ved de tre skolene som blir direkte berørt, men at dette vil få ringvirkninger for elever andre skoler i Indre Østfold.»




Appell fra FAU leder Kirkefjerdingen skole
Kjære politikere, jeg heter Karoline Smestad Gundersen og er FAU leder på Kirkefjerdingen skole.
I dag står vi samlet for å løfte stemmen for noe av det mest verdifulle vi har: barna våre og deres skolehverdag!
Kommunens underlagsmateriale for skolestrukturprosjektet viser vurderinger knyttet til økonomi, bygningsmessig tilstand, kapasitet og elevtallsutvikling.
Men bak tall og tabeller finnes det barn, familier og lokalsamfunn – og det er deres virkelighet vi må ta på alvor.
Barnas beste – bare nevnt, ikke vurdert
Det hevdes at barnas beste er hensyntatt og vurdert, men det fremstår som overfladisk i dette arbeidet, når administrasjonen er villig til å forsake over 200 barneskolebarns sin skolehverdag for å spare penger.
Hvor er den grundige analysen av hvordan en nedleggelse vil påvirke barnas trivsel, trygghet, læringsmiljø og sosiale tilhørighet? Dette er ikke detaljer. Det er selve kjernen i barnekonvensjonen og opplæringsloven. Barnas beste skal ikke bare nevnes – det skal veie tyngst.
Lokal medvirkning kan synes å være en prosess uten påvirkning
Det er uklart hvordan innspill fra elever, foreldre og lokalsamfunn er vektet. Vi mener medvirkning ikke bare skal være en formalitet – det skal være en reell mulighet til å påvirke.
Når lokalsamfunnet benytter seg av ytringsfriheten og roper varsko, må det lyttes – ikke bare noteres. I dag fikk vi et bevis på hvordan medvirkning kan snakkes fint om, men ikke oppleves som reel – når lærernes mulighet for å møte opp her i dag for å stå sammen med elevene – ble nektet av seksjonsleder for skole og kommunedirektøren.
En institusjon som fungerer
Grendeskoler som vår Kirkefjerdingen er institusjoner. Vår skole har gitt barna det beste stedet for læring i deres første skoleår i generasjoner.
Og grunnen til det er at man har funnet en god oppskrift – som fungerer!
Denne oppskriften inkluderer den stabile og gode lærerstaben – for ingen kan ta fra dem at de leverer for barna våre!! Selv om rapporten hevder at store fagmiljøer er positivt, så motbeviser skoler som vår dette – ved å fungere vel så bra - om ikke bedre! I 2025 og i tiden fremover er det nettopp slike trygge havner vi trenger for å gi barna våre den beste starten på skolelivet!
Takk for meg!



Reagerer på at lærere nektes å protestere sammen med elevene: – Jeg føler det er rigget
Link til artikkel i Smaalenen avis - føler det er rigget
«– Tirsdag morgen markerte vi sammen med Tenor og Havnås skole utenfor kommunestyresalen. Det skjedde i forbindelse med et kommunestyremøtet for å markere saken vår om at vi ønsker å bevare de tre grendeskolene Kirkefjerdingen, Havnås og Tenor skole, sier leder i FAU Kirkefjerdingen Karoline Smestad Gundersen.
Hun sier at planen har vært å få med så mange elever som de kan fra skolene, og at tanken var at markeringen skulle være et ledd i å lære om demokrati, hvordan kommunestyremøtene fungerer og hvordan man tar beslutninger.
– For nå skal jo kommunestyret om en måneds tid ta en beslutning i grendeskolesaken som angår disse elevene direkte. Så vi hadde avtalt med kontaktlærerne at de skulle være med som en del av undervisningsopplegget under markeringen, sier FAU-lederen.
Planen var derfor å møtes først for markering og deretter bli med i kommunestyremøtet klokka 09.00 tirsdag morgen.
Mener kommunen struper demokratiet
Det var i hvert fall planen. For mandag kom kontrabeskjeden.
– Jeg fikk vite det av rektor på Kirkefjerdingen. Seksjonsleder for skole i Indre Østfold Christian Holmedahl har sagt at lærerne likevel ikke får lov til å være med på markeringen, med mindre de søker om ulønnet permisjon. Det har de ikke gjort, og da kan de heller ikke bli med på markeringen, sier Gundersen.«

Tro og tvil om skolestruktur
Leserinnlegg av Lene Nyhus og Yngve Troye Nordkvelle, Nyhus er førsteamanuensis, Nordkvelle er professor emeritus, Universitetet i Innlandet
Utdrag fra leserinnlegget, se link under til Smaalenen for hele. Disse møter dere på informasjonsmøtet mandag 13.10.2025 på Filadelfia kl 18:30.
Leserbrev | Tro og tvil om skolestruktur
"I aviser over hele landet skrives det om skolenedleggelser. Det er mye tro og tvil i disse sakene. Hvem sitter med sannheten og hva er det politikere og kommunesamfunnet egentlig vil? Vår erfaring fra slike prosesser og fra forskning om temaet, er at viktig informasjon og dimensjoner ikke tas med i beregningen når politikere fatter sine beslutninger. Vi mener at det trengs et mer helhetlig samfunnsperspektiv og -regnskap i skolestruktursakene.
I et tidligere debattinnlegg i avisa Nationen skrev vi sju teser om virkningene skolenedlegging har på lokalsamfunn i by og bygd. Bakgrunnen for tesene er at det synes å ha blitt en dominerende oppfatning i mange skolenedleggingssaker at større skoler er bedre enn små skoler og at dette visstnok skal bygge på forskning. Denne dominerende oppfatningen har gitt legitimitet til en viss type politisk lederskap, delvis på tvers av partier, som premierer det «tøffe, sterke og realistiske».
I korte trekk er tesene våre om skolenedlegginger at store skoler ikke er bedre enn små og at forskning over årtier like gjerne viser at små skoler er bedre enn store. Det er også slik at læreres profesjonalitet ikke øker med skolens størrelse i seg selv. "

Grendeskoler – et levende eksempel på gode verdier i samfunnet
Leserinnlegg av Robert Finstad, pårørende, Kirkefjerdingen skole.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Grendeskoler - et levende eksempel på gode verdier i samfunnet
'' Når vi er Norges største landbrukskommune og man har faktisk "boplikt" på disse gårdene så sier det seg vel selv at vi bør ha skoler i disse områdene hvor gårdene ligger og det produseres mat for hele befolkningen. Det er mye læring i det å kunne selv se med egne øyne rett utenfor skolen hva som skjer på "jordene" og i naturen for øvrig kanskje burde det innføres en lov om at kommunen må også ha skoleplikt ifht lokalisering i disse grendene slik at samspillet med "boplikt og skolelokalisering samhandler slik at man kan opprettholde begge deler og samtidig legge til rette for økt befolkningsvekst her. Nå virker det dessverre som den politikken som føres går i motsatt retning og det er på tide å stoppe opp å se hva vi gjør.
Hvorfor skal man sentralisere så mye, det handler ei heller om at man ikke tør å prøve noe nytt, som enkelte antyder i et tidligere leserinnlegg i denne debatten. Det handler mer om at man ønsker å ta vare på det som er et levende eksempel på gode verdier i samfunnet. Kirkefjerdingen skole har klart seg med nesten 30 prosent under landsgjennomsnittet per elev, elever og foresatte er fornøyd, ansatte virker fornøyd og resultater i undersøkelser viser også dette.
På Kirkefjerdingen skole så har man altså klart seg med midler langt under landsgjennomsnittet per elev, men likevel oppnådd meget gode resultater både faglig og trivselsmessig, bør ikke dette være en skole kommunen kan selv lære noe av ? De har jobbet utrettelig med å gjøre det beste ut av det selv om budsjettene har vært labre over flere år og sikkert de ansatte har måttet "kjenne på dette", men da mener jeg de bør belønnes for dette gode arbeidet med at dere lar disse skolene bestå og heller lærer av disse i forhold til kommunens måte å bruke penger på ulike rapporter og utredninger for å forsvare en nedleggelse. ''

Skolen vår, skolen i hjertet av Eidsberg
Leserinnlegg av Amalie Aas Johansen og Elin Bara Halldorsdottir, ledere i Elevrådet ved Kirkefjerdingen skole.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Skolen vår, skolen i hjertet av Eidsberg
'' Vi, elevene ved Kirkefjerdingen skole, ønsker å få fram våre meninger om forslaget om å legge ned vår kjære skole. Kirkefjerdingen skole er ikke bare en skole, den er hjertet i vårt fellesskap. Her er flere grunner til hvorfor denne skolen er en fantastisk skole for både elever og voksne, og hvorfor den bør bevares.
Fellesskap: Vi er en liten skole, så gir det oss muligheten til å finne på aktiviteter sammen. Hele skolen er samlet mange ganger i året, både gjennom læring, lek og mestring. Vi er gode til å arrangere spesielle dager som engelskdag, OL-dag, skolestartfestival, aktivitetsdager, og kulturdager. Fellesskapet gir oss muligheten til å lære på en morsom og spennende måte. Kulturdagene er veldig bra, for da får vi mulighet til å lære om andres religioner, kulturer, levemåter og mye mer. Vi er opptatt av inkludering og det å se hverandre her på skolen vår.
Trygge voksne: Skolen vår har en gjeng snille og trygge voksne som alltid er der. De er store forbilder for alle elevene og er gode veiledere. Vi har voksne som passer på at barn føler seg trygge og velkommen. Her kjenner alle hverandre, og det spiller ingen rolle hvem voksen man går til om man lurer på noe eller trenger hjelp. Vi vet at alle stiller opp.
Skolemiljø: Vi har et godt skolemiljø der alle kjenner hverandre. Dette gjør at både elever og foreldre føler seg velkomne og inkludert. Med et så godt skolemiljø kan vi finne på mere sammen både skolen og foreldrene. Elevundersøkelsen viste at det ikke er noe mobbing på skolen vår, og vi er opptatt av at alle har det bra og at vi er venner. Store og små hjelper hverandre.
Vi ber kommunen om å tenke seg om når det kommer til å legge ned Kirkefjerdingen skole. Skolen er et fantastisk sted for både elever og lokalsamfunnet, og vi må sammen sørge for at den fortsetter å være et trygt og fint sted for læring, mestring og vennskap.
Med vennlig hilsen elevrådet på Kirkefjerdingen skole ''

Ønsker vi oss bort?
Leserinnlegg av Cato Krosby og Thomas Skjelin, på vegne av ansatte ved Kirkefjerdingen skole.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Ønsker vi oss bort?
I en artikkel i Smaalenenes Avis skrives det at mange lærere ønsker seg bort fra de minste skolene. Dette stemmer ikke med virkeligheten på Kirkefjerdingen skole. Vi er ansatte som trives, blir værende og som opplever at vi har et godt og stabilt arbeidsmiljø.
Kirkefjerdingen skole er ikke en fådelt skole, og vi har gode rammer for undervisning. I artikkelen står det:
«Å skulle tilpasse undervisningsopplegg for opptil tre årstrinn i samme klasserom i samme fag, oppleves som svært krevende og i en del sammenhenger som pedagogisk uforsvarlig.»
Vi har et stabilt personale, med få utskiftninger gjennom årene. Mange av oss har valgt nettopp Kirkefjerdingen fordi vi ønsker å jobbe på en mindre skole, med nærhet til elevene og et sterkt fellesskap blant kolleger. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i beskrivelsen av ansatte som «ønsker seg bort».
Kirkefjerdingen skole har lave mobbetall, gode faglige resultater og et sterkt fagmiljø. Vi mener at det ikke er riktig å legge ned en velfungerende skole med så positive resultater – særlig ikke når argumentet først og fremst er økonomi.
Vi ønsker å bidra til en god og faktabasert diskusjon om skolestrukturen i Indre Østfold, men vi ber om at virkeligheten på Kirkefjerdingen skole blir riktig fremstilt.
Hilsen oss ansatte ved Kirkefjerdingen ''

Hvorfor ønsker kommunedirektøren oss nærmere bekymringen om større og større klasser?
Leserinnlegg av FAU Kirkefjerdingen, ved Karoline Smestad Gundersen
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Hvorfor ønsker kommunedirektøren oss nærmere bekymringen om større og større klasser?
'' Samme kveld som styreleder i Utdanningsforbundet i Indre Østfold, Ingunn Solheim Tveten går ut i Smaalenenes Avis og sier at det er «bedre å gjøre endringer i skolestruktur ved å redusere antall skoler» går leder i Utdanningforbundet nasjonalt, Geir Røsvoll ut i NRK Dagsrevyen og sier at den største bekymringen knyttet til ordinære elever og klassemiljøer er at man ser at det blir større og større klasser og at man som lærer får mindre tid til å gjøre jobben.
FAU ved Kirkefjerdingen skole ønsker å påpeke at det er nødvendig å se nærmere på premissene som nå ligger til grunn i skolestruktursaken. Premisser som nå et rent kutt i skolebudsjettet! Kommunedirektørens forslag, som Tveten nå uttaler seg om, handler kun om å flytte enda flere elever sammen, i de samme lokalene og med de samme ressursene. Fordi kommunen har et uttalt behov for å spare inn og omdisponere penger fra oppvekstsektoren.
Tveten uttaler også at hun har medlemmer som ønsker seg bort fra de små skolene, men hun omtaler eller representerer ikke alle de lærerne som ønsker å bli – og vi vet at det er mange! Lærerne ved Kirkefjerdingen har skrevet et leserinnlegg om skolen og deres arbeidshverdag – denne passer ikke til hennes beskrivelse. Kirkefjerdingen har lavt sykefravær og sliter ikke med å rekruttere – tvert imot ønsker ikke lærerne å slutte ved skolen.
Skal vi som innbyggere se på at man eksperimenterer med grunnskoletilbudet ved å bruke kapasitetsvurderinger på papirer, flytte elever sammen som brikker, for å spare kommunen for langt under 1 prosent av deres totale kommunebudsjett?
Vi mener at skolen må slutte å være en salderingspost. Vi må prioritere barna våre for å hjelpe de trygt igjennom skoleløpet, forebygge utenforskap og skolevegring. Vi har et ansvar å gi dem den grunnopplæringen og oppveksten de har krav på og fortjener!
Kjære politikere i Indre Østfold. Ikke styr Indre Østfold-skolen mot de nasjonale bekymringene, ikke riv opp og ødelegg grendeskolene for en minimal besparing som ikke engang skal komme barna til gode i andre enden. Vær de som står stødig og rolig i strømmen og vis at dere ser barna, ser skolene og ser samfunnsutviklingen. Hjelp oss å beholde og opprettholde de gode læringsinstitusjonene vi allerede har i dag.
Stem nei til forslaget om å legge ned grendeskolene! ''

Ja til levende bygder og grendeskoler!
Leserinnlegg av Ragnar Ruden og Kjartan Espeland, Partiet Sentrum.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Ja til levende bygder og grendeskoler!
'' Vi i Partiet Sentrum står for en distriktspolitikk der vi støtter opp under levende bygder og grendeskoler. Vi ser at grendeskolene ofte har en større betydning enn bare opplæring, for grendeskolene utgjør ofte samlingspunkter i ulike sosiale sammenhenger på fritiden.
I Smaalenenes Avis skrev 21 rektorer et debattinnlegg 17. oktober. Der skriver de at elevene som sokner til grendeskolene skal «(…) i så fall igjen få oppleve å gå på «den beste skolen» hvis grendeskolene legges ned.» Det er en påstand som kan diskuteres, særlig fordi mobbetallene fra Elevundersøkelsen 2024 viser at flere elever mobbes på de store skolene i Indre Østfold enn i landet ellers.
Når det gjelder nedleggelser av nærskoler, vektlegger vi behovet for å ivareta elevene som må flytte til nye skoler, og vi mener at reiser til og fra skolen bør ikke være urimelig lange. Vi bekymrer oss for at underfinansiering av skolesektoren kan ha langsiktige negative effekter for samfunnet. Foreldre, elever og ansatte kan ikke lenger leve med usikkerhet om skolene deres. Derfor ønsker vi i Partiet Sentrum Indre Østfold at grendeskolene skal bevares. Våre barn, unge og familier trenger en bærekraftig og forutsigbar fremtid der hele kommunen tas i bruk. ''

Skoler - dere mister velgere for det er jaggu ikke lenge til neste valg
Leserinnlegg av Robert Finstad, pårørende Kirkefjerdingen.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Skoler - dere mister velgere for det er jaggu ikke lenge til neste valg
'' Når det i skoledebatten om forslag om nedleggelse av tre grendeskoler I Indre Østfold Kommune, henvises til at barnets beste er ivaretatt i underlagsmaterialet i saken, så stiller jeg spørsmål til hvordan denne vurderingen ble gjennomført og av hvem og om denne gjennomføringen gjenspeiler alle disse barnas ytringer. Det vises jo ikke til annet enn et par utsagn om dette og dette kan jeg ikke tro på er alt disse barna har hatt å si, skal disse barna bli hørt må jo hver enkelt kunne uttale seg. I henhold til barnekonvensjonen der loven kommer i konflikt med andre lover skal loven i barnekonvensjonen gå foran. På hvilken måte er dette blitt gjort her?
Det vises for øvrig til en uttalelse om at det er litt vanskelig for noen å finne tilhørighet på en liten skole, vel har man noe dokumentasjon på dette og at det motsatte ikke kan være vel så riktig? Tror det er enklere å bli sett og hørt på en liten skole med nærhet til elevene slik det er på Kirkefjerdingen Skole og lettere å ta tak i utfordringene der enn på større skoler hvor profesjonen visstnok skal være bedre. Det er jo ofte slik at "jo flere kokker jo mer søl" det handler om å ha akkurat den profesjonen tilgjengelig i akkurat passe mengde og det har Kirkefjerdingen Skole bevist at de har fordi vi er fornøyd med det vi har der.
Dere som skal stemme over dette bør tenke godt gjennom dette for det er jo også dere som må ta støyten i etterkant når den ene direktøren etter den andre rydder kontoret å drar videre på sin reise. Dere sitter igjen med skjegget i postkassa og mister velgere for det er jaggu ikke lenge til neste valg. Man kan jo lure på om meningen med byråkratiet er blitt til for å ikke kunne stilles til ansvar, men isteden finne andre å legge skylda på. ''

Bevar Kirkefjerdingen skole- for barnas og grendenes framtid!
Leserinnlegg av Heen og Høie- og Kirkefjerdingen Bygdekvinnelag, Eidsberg.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Bevar Kirkefjerdingen skole- for barnas og grendenes framtid!
'' Kirkefjerdingen skole er ikke bare en skole. Den er et samlingspunkt, en trygg havn og en bærebjelke i bygda vår. Når Indre Østfold kommune nå vurderer å legge ned denne og to andre grendeskoler vil framtidstro, tilhørighet og levende lokalsamfunn trues.
Vi i Bygdekvinnelaget reagerer sterkt på dette forslaget. Som en del av Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon som i over 100 år har jobbet for levende bygder og gode liv i hele landet, ser vi med bekymring på hvordan sentralisering og nedbygging av lokale tjenester vil svekke grendene. Når en grendeskole legges ned, mister barna en viktig del av sin identitet og sitt nærmiljø.
Indre Østfold kommune har i kommuneplanens samfunnsdel 2021-2032 løftet fram likeverdige tjenester og utvikling i hele kommunen som sentrale mål, og det slås fast at det skal være skoler i kommunens lokalsentre Hvordan kan man da forsvare å legge ned grendeskoler? Hvordan skal kommunen tiltrekke seg barnefamilier og sikre bosetting og utvikling i hele kommunen når det viktigste tilbudet for småbarnsfamilier – nærskolen – fjernes? Vi oppfordrer politikerne i Indre Østfold Kommune til å følge opp sine egne mål og verdier.
Vi i Bygdekvinnelaget ber politikerne i Indre Østfold kommune: Stå opp for mangfold og utvikling i hele kommunen- by og bygd! Stå opp for barna! Stå opp for framtida! ''

Et overgrep er i ferd med å begås mot våre barn i grendene i Indre Østfold kommune
Leserinnlegg av Robert Finstad, pårørende, Kirkefjerdingen
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Et overgrep er i ferd med å begås mot våre barn i grendene i Indre Østfold kommune
'' Det var et flott fakkeltog med mange fine mennesker og engasjement fra Mysen kulturorganisasjoner til Filadefia på Mysen den 13. oktober med påfølgende folkemøte angående et forslag om nedleggelse av 3 grendeskoler i Indre Østfold Kommune.
Det er svært viktig å belyse flere aspekter inn mot dette tema, da det fremgikk av informasjon på folkemøte at det i hovedsak var økonomien i kommunen som var årsaken til at forslaget igjen hadde kommet opp.
Det var ikke gjort utredninger i form av det psykososiale og følger av det med at en skole i grenda legges ned, i dette tilfelle 3 grendeskoler, men henviser bare til at dette har skjedd andre steder, man sier ingenting om følgende i årene etter, hvordan har barna det da.
Det kan virke som at det er flere sider med denne saken som ikke er belyst av skoleadministrasjon i kommunen, det kan skimtes gjennom et ønske om en helt ny "storskole" om 5-10 år frem i tid, og hva vil DET koste oss ?''

Skolenedleggelser - hva er verdien på våre barn, nærmiljø og utkantstrøk?
Leserinnlegg av Widar Krogstad, nestleder Folkets stemme.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Skolenedleggelser - hva er verdien på våre barn, nærmiljø og utkantstrøk?
'' Etter å ha vært til stede på informasjonsmøtet på Filadelfia som ble arrangert av FAU, så må jeg bare si at det står verre til i IØK enn det jeg hadde trodd. Sikter da til hvordan kommunens innbyggere blir veid opp mot kroner og ører.
Hvor mye synes administrasjonen at våre barn og deres trygghet og samhørighet er verdt i kroner og ører? Tydeligvis ikke så mye. Det har de jo nå bevist.
Hvor mye er våre barns fritid verdt? Heller ikke mye. Nå skal mange få lov til å bruke mye av sin fritid på å sitte på en buss til og fra en skole som ligger langt unna. Og som sikkert i antall kilometer har passert normen for nærmiljøet i § 2-6.
Og hva med det voksende utenforskapet? IØK er en del av Østfold fylke som visstnok har et av landets største andel av utenforskap. Dette vil ikke bli noe mindre av dette om det skulle gå gjennom. ''

Foreldre til barn på Korsgård og Grøtvedt skoler, les dette!
Leserinnlegg av Frank Finstad, Gruppeleder Folkets stemme, Indre Østfold Kommune
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene avis:
Leserbrev | Foreldre til barn på Korsgård og Grøtvedt skoler, les dette!
'' Mandag var det folkemøte i Mysen angående den bebudede nedleggingen av skolene Kirkefjerdengen, Tenor og Havnås skoler. Det var et fakkeltog på langt bort i 1.000 personer og mange møtte på det påfølgende folkemøtet.
Han viste til Norconsult sin rapport og at administrasjonen handlet ut i fra den som utgangspunkt. Da sa jeg at på skole som gjelder barna våre, kan man ha ekstern gjennomgang, men ikke når det gjelder ledelsesstrukturen, administrasjonen og byråkratiet i kommunen. Det var det bare Folkets Stemme som ønsket, da vi hadde en interpellasjon i kommunestyremøtet i forrige uke.
Så til foreldrene og barna ved Korsgård og Grøtvedt skoler. Det kom klart fram på gårsdagens møte, noe områdedirektør Erik Bråthen bekreftet mer enn en gang, og det var at ved en nedleggelse av Tenor og de andre grendeskolene vil det bli en markant forskyvning på elevene ved både Korsgård og Grøtvedt, som uavhengig av skolegrenser, hvor elevene da først vil bli flytt fra Korsgård til Grøtvedt og fra Grøtvedt vil det bli flytt elever til Askimbyen. ''

Bevar Kirkefjerdingen skole - hjertet i bygda!
Leserinnlegg av Ansatte på Kirkefjerdingen
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene avis:
Leserbrev | Bevar Kirkefjerdingen skole - hjertet i bygda
'' Kirkefjerdingen skole ligger i Norges største jordbrukskommune – og akkurat som jorda rundt oss, spirer og gror det godt her. Vi har gode resultater på nasjonale prøver, et arbeidsmiljø der lærere smiler og bruker humor både seg imellom og til elever. Elevundersøkelse viser null mobbing. Null! Det er ikke mange skoler som kan si det samme i dag!Vi er en liten skole med stort hjerte. Her kjenner alle hverandre, både faglig og sosialt. Når rektor vet hvem som har mistet votten sin, og hvem som trenger et ekstra hei på mandager – da snakker vi nærhet. Den typen nærhet som ikke kan vedtas i et kommunestyremøte eller oppnås i et klasserom med 30 elever.
Fra uteskole og slakt av dyr til lokal matproduksjon og samarbeid med idrettslaget Eidsberg IL. Eidsberg IL stiller opp med alt fra skiløyper og skøytebane til baller i friminuttene – og til og med nytt utstyr til gymsalen når skoleøkonomien ikke strekker til. Det kaller vi ekte lokal støtte!
Mange ansatte har valgt nettopp Kirkefjerdingen fordi de ønsker å jobbe på en liten skole – der de kan gjøre en forskjell. Legges skolen ned, mister kommunen ikke bare et skolebygg, men kommunen kan også miste verdifull kompetanse og engasjerte fagfolk. ''

De kan ikke dy seg og skriver at det ikke alltid er foreldrene som vet det beste for barnet sitt
Leserinnlegg av Ragnhild Haakas
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
'' I rapporten som skal danne grunnlag for beslutningen om skole strukturen, har kapitel 4 overskrifta «Vurderingsgrunnlag for skolestruktur».
I det kapitelet står det at et viktig element som vurderingsgrunnlag er om skolestrukturen er sosialt bærekraftig. Dette forklares nærmere slik at et sosialt bærekraftig samfunn er preget av «tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljøer».
Det er jo dette foreldrene og barna fra de nedleggingstruede skolekretsene demonstrerer for å bevare! Dette gjør at det er ekstra god grunn til å lytte til dem.
Riktignok kan ikke de som har skrevet bakgrunnsmaterialet, dy seg, så de legger til i en parentes at det er ikke alltid gitt at barnet eller foreldenes mening er til det beste for barnet. Men det skal altså kommunestyremedlemmene i Indre Østfold være bedre skikket til. Vil ikke de heller tenke på penger? Det er jo stort sett de økonomiske forholdene som utredes seinere i bakgrunnsmaterialet.''

Bevar grendeskolene - de er hjertet i bygda
Leserinnlegg av Niklas Wågenes, gruppeleder INP Østfold og folkevalgt til INP Indre Østfold, Eidsberg
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Bevar grendeskolene - de er hjertet i bygda
'' I Indre Østfold står vi nå overfor en ny runde med forslag om å legge ned grendeskoler – igjen med begrunnelsen om å «spare penger». Men realiteten er at slike kutt ofte gir motsatt effekt, både økonomisk og samfunnsmessig.
Grendeskolene er mer enn bare undervisning. De er et samlingspunkt for hele lokalsamfunnet – for barn, foreldre, lag, foreninger og frivilligheten. Når skolen forsvinner, mister bygda sitt hjerte. Det vet alle som har sett hva som skjer i lokalsamfunn etter en nedleggelse: Unger må reise langt, frivilligheten svekkes, og nye familier velger å bosette seg et annet sted.
Vi trenger en politikk som ser verdien i levende bygder, korte skoleveier, og sterke lokalsamfunn. Grendeskolene er en investering i fremtiden – ikke en kostnad vi kan kutte bort. ''

Den trojanske hesten – jeg vet hva jeg ville gjort om jeg ønsket å snike bygging av ny skole inn bakveien
Leserinnlegg av Tore Skaug, Innbygger, foresatt, lektor og siv.ing industriell matematikk, Eidsberg.
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene Avis:
Leserbrev | Den trojanske hesten - jeg vet hva jeg ville gjort om jeg ønsket å snike bygging av ny skole inn bakveien
'' Det er med undring og frustrasjon jeg har observert hvordan oppvekst har lagt frem saken om skolestruktur. For det første har vi prosessen. Hvis det er kommunestyret som gjør politiske beslutninger, og kommunedirektøren innstiller, hvorfor presenterte Oppvekst en egen anbefaling 19.09?
Kirkefjerdingen driver for 111 000 kr per elev (kilde: UPF, kilder nederst). Landsgjennomsnittet for grunnskolen var 135 300 kr per elev i 2021 (udir), som inflasjonsjustert er 155 694 kr i 2024. Kirkefjerdingen er nesten 30% rimeligere per elev!
Vi må begrave det falske narrativet at grendeskoler er dyre, og heller feire den fantastiske dugnadsånden og nettverket rundt skolen.
"Fellesskapet er viktig" med "hyggelige møteplasser" i lokalsamfunnene. Etter kommunens arealstrategi skal alle lokalsentre ha skoler, idrettsplasser og ulike typer forsamlingslokaler, som fungerer som samlingspunkt for grendene rundt (UPF). Legger man ned Kirkefjerdingen, tar man livet av et svært velfungerende grendesamfunn og en arena for både barn og voksne å oppleve tilhørighet og viktige sosiale nettverk i nærmiljøet. Elevene vokser på erfaringer med å finne sammen i lek og samhandling med barn som er annerledes fra seg selv. De opplever verdien av et synlig fellesskap og samhold i det stadig mer selvdyrkende meg-meg samfunnet. Og de kan leke seg inn i fysisk aktivitet og idrett, og etablere vennskap fra nærmiljøet, gjennom en lokal "idrettsarena" med lavterskel "tilbud som passer for alle".
Det er viktig at skolestrukturen "ikke bare svarer på dagens situasjon, men også står seg over tid". Kirkefjerdingen har stått seg over tid; skolen var helt topp da jeg gikk der på 80-tallet. Den har fungert godt i de påfølgende tiårene og overlevd regelmessige dolkestøt fra administrasjonen. Skolen tilbyr per i dag et svært godt produkt.''

Sender et farlig signal, og fremstår som et smålig, meningsløst og utidig inngrep i lærernes ytringsfrihet
Leserinnlegg av Emil Lunde Wiik, Vekst Advokater og far til to barn ved Tenor skole
Utdrag fra leserinnlegg, se link under for hele i Smaalenene avis:
"Å nekte lærerne å demonstrere er et utidig inngrep i lærernes ytringsfrihet og undervisningsopplegg.
Kommuneadministrasjonen har nedlagt forslag om å legge ned grendeskolene Tenor, Kirkefjerdingen og Havnås. Kommunestyret skal behandle saken i november og demokratiet skal nå gjøre sin jobb. Nedleggingsforslaget har møtt bred folkelig motstand, ikke minst i lokalsamfunnene og blant alle familier og barn som vil påvirkes om forslaget skulle tas til følge. Denne motstanden kom tydelig til syne blant berørte skolebarn og foreldre som demonstrerte utenfor rådhuset i Indre Østfold tirsdag 7. oktober i forkant av kommunestyrets møte, i det som skulle være en fremvisning i hvordan et lokaldemokrati fungerer. Det var imidlertid én gruppe som i praksis ble fratatt muligheten til å delta, nemlig lærerne ved de nedleggingstruede skolene.
Dagen før demonstrasjonen så nemlig kommunens oppvekstseksjon sitt snitt til å sørge for at lærerne uteble fra demonstrasjonen, ved å kreve at lærere som skulle ønske å delta, måtte søke ulønnet permisjon."
"Oppvekstseksjonens stunt sender et farlig signal, og fremstår som et smålig, meningsløst og utidig inngrep i lærernes ytringsfrihet, som er en grunnlovsbeskyttet rettighet. I tillegg griper håndteringen direkte inn i lærernes undervisningsaktiviteter og pedagogiske
vurderinger. Det fantes ingen saklige grunner for at lærerne ikke skulle gis anledning til å følge elevene sine. Ikke bare berører saken lærerne i sterk grad som ansatte – ved å delta kunne lærerne ha benyttet anledningen til å gi sine elever verdifull opplæring i hvordan demokratiet fungerer i praksis. Nettopp lærernes deltagelse på demonstrasjonen var en viktig og planlagt del av undervisningsopplegget til flere av klassene, som dessverre måtte reise uten dem."

Med mandagens skolemarkering friskt i minnet, ønsker jeg å rette en stor takk til dere politikere
Leserinnlegg av Fredrik Gammeslrud, FAU leder Havnås skole
Utdragene under er hentet fra leserinnlegg i Smaalenene avis, Se link for hele:
"Det at vi har politikere og en ordfører her i kommunen som setter et kommunestyre møte til side, for å komme ut og høre på barns og foresattes meninger, er å vise en utrolig storhet. Jeg la spesielt merke til flere av dere politikere satt dere ned, og snakket direkte med flere av barna, dette skal dere ha stor respekt for, og viser hvilken folkelig kommune vi bor i. For meg, og jeg vet det samme gjelder for barna, opplever man nettopp at sitt budskap, og meninger blir sett og hørt. "
"Vil det å legge ned en eller flere av grendeskolene øke, eller minke utenforskapet blant barn?"
"Vil det å legge ned en eller flere av grendeskolene, være med på å øke, eller minke ungdomskriminaliteten i kommunen? "
"Vil det å legge ned en eller flere grendeskoler være med på å øke frivilligheten og engasjementet i kommunen, eller redusere den?
"Vil det å legge ned en eller flere grendeskoler og dytte elever inn i allerede over fulle klasser redusere, eller øke frafallet i skolen? "

Når skolen stilner, stilner også heiaropene – et idrettslagsperspektiv
Av hovedstyret i Eidsberg IL
Leserinnlegg delt både i Smaalenene og Indre24 se linker under:
Leserbrev | Når skolen stilner, stilner også heiaropene – et idrettslagsperspektiv
Vi er fryktelig bekymret for konsekvensene av en eventuell skolenedleggelse - Indre24
Utdrag:
"Skolen og idrettslaget går hånd i hånd. Eidsberg IL har siden 1929 bidratt til aktivitet, samhold og mestring for barn, unge og voksne i Eidsberg. En grend med lang og rik historie, bestående av eldgamle slektsgårder, vakker natur og mennesker som bygger videre på fellesskapet gjennom generasjoner."
"Kirkefjerdingen skole er idrettslagets viktigste rekrutteringsarena. Ved nedleggelse av skolen vil idrettslaget miste direkte kontakt med potensielle medlemmer. Foreldre som nå er trenere, lagledere og frivillige, får hverdagen sin knyttet til en annen skole – og med dette et annet idrettslag. Ved å flytte barna vil flere miste muligheten til å være aktive deltakere i sitt eget nærmiljø. På sin egen nærmiljøarena. Nedleggelse av Kirkefjerdingen skole betyr tap av fellesskap, dugnadsånd og tilhørighet. Eidsberg IL kan ikke leve uten barn, frivillige, engasjement og lokal støtte.
Et tap av lokale tilbud vil ramme de barna som trenger det mest – de som ikke har mulighet til å følge opp eller ressurser til å delta på aktiviteter i andre deler av kommunen. Det vil kunne forsterke sosial ulikhet, redusere barnas aktivitetsnivå og øke deres risiko for opplevelse av utenforskap. Idrettslaget bidrar til å gi lokalsamfunnet en møteplass der alle kan delta. Forebyggende og helsefremmende arbeid skjer ikke bare i helsetjenesten – det skjer i skolen, på idrettsbanen og i lokalmiljøet. Det skjer der barna lever sine liv. "

Skolestruktur: Dette mener Arbeiderpartiet nå
Leserinnlegg Av Tor Melvold, gruppeleder Indre Østfold Arbeiderparti
For fullstendig leserinnlegg ser Indre24 og link under.
Skolestruktur: Dette mener Arbeiderpartiet nå - Indre24
"Arbeiderpartiet tar på stort alvor de forslagene som nå er lagt frem i underlagsmaterialet, og vi er tydelige på at dette er en krevende og viktig sak.
For oss er det avgjørende at beslutninger om skolestruktur tas på et solid grunnlag. Derfor vil vi bruke tiden fremover til å sette oss godt inn i materialet, stille nødvendige spørsmål til administrasjonen og lytte til innspill fra både fagmiljøer og innbyggere. "

Har opprettet Spleis for å redde barneskolen
Artikkel fra Indre24. Utdrag under er hentet fra siden. Se link for artikkelen i sin helhet:
Har opprettet Spleis for å redde barneskolen - Indre24
"– FAU Kirkefjerdingen vil kjempe for å beholde den trygge skolehverdagen til våre nesten hundre barn og flotte lærerstab og samtid bevare hjertet i bygda Eidsberg, som også rommer Eidsberg Idrettslag og Kirkeby Grendehus! Spleisen vil gå til innkjøp av bannere, t-skjorter og annet vi trenger i kampen for å bevare skolen! Ditt bidrag i spleisen vil hjelpe oss langt på vei!"

Skolenedlegging: 2029 runder Eidsberg IL 100 år: Feires med å pløye gressbanen
Leserinnlegg av David Koht-Norbye, innbygger Indre Østfold
Utdraget under er hentet fra leserinnlegg i Smaalenene Avis. Se hele leserinnlegget ved å følge linken:
Leserbrev | Skolenedlegging: 2029 runder Eidsberg IL 100 år: Feires med å pløye gressbanen

Dette er håpløst! Skolen er sentral for at et bygdesamfunn skal fungere
Leserinnlegg skrevet av Ragnhild Haakaas
Utdragene under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
Leserbrev | Dette er håpløst! Skolen er sentral for at et bygdesamfunn skal fungere
"Denne rapporten trekker den konklusjonen at skolene Havnås, Tenor og Kirkefjerdingen bør nedlegges og elevene kjøres til mer sentrale områder som Mysen, Askim og Skjønhaug.
Dette var venta. Altså en sentralisering. Disse skolene ligger i gode jordbruksområder i kommunen, og det er naturlig nok langt mellom husa. Dette fører naturlig nok at det ikke er så mange barn i hvert område."
"Ved å fjerne Havnås som skolekrets blir det ikke attraktivt for unge mennesker med småbarn å slå seg ned her. Hvem skal da dyrke jorda her? Skal en begynne som bonde først når barna har slutta på skolen? Hvem skal overta gården etter dem da? Barna kan da bli fremmed for gårdsdrift og har kanskje utdanna seg i en annen retning. Uansett vil jo heller ikke de begynne med gårdsdrift før de er ferdig med småbarnsperioden.
Dette er håpløst! Skolen er sentral for at et bygdesamfunn skal fungere. Dette gjelder selvfølgelig også områdene rundt Tenor- og Kirkefjerdingen. Det kommer fram i rapporten at ved nedleggelse av Tenor skole skal barna kjøres til Korsgård/Mysen, og ved nedleggelse av Kirkefjerdingen skole skal elevene kjøres til Mysen/Trømborg/Moen. Altså stort sett mot byene.
Samtidig slås det fast på s. 139 i rapporten at når Hærland skole i sin tid ikke blei nedlagt, skyldtes det at da måtte Mysen barneskole bygges ut, og det ville blitt enormt kostbart. Hvis Mysen skole skal ta i mot elever både fra Kirkefjerningen og Tenor, så vil vel det også skape problemer."

Kjære alle foresatte til barn på skolene i Askim og omegn! Visste dere at dette angår dere også?
Leserinnlegg skrevet av Tone Tveten-Ørka og Therese Tveten
Utdraget under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
"Dere har kanskje lest at det er mange barn og foresatte i østre del av kommunen som kan risikere å få grendeskolene sine nedlagt. Vi ønsker med dette å belyse hvilke konsekvenser dette kan få for dere som har barn på barneskolene i Askim.
Dette kan berøre flere av deres skoler. Kirkefjerdingen skole har barn som skal flyttes til Moen Skole dersom Kommunestyret velger å gå for forslaget om nedleggelse av Kirkefjerdingen, Tenor og Havnås i Kommunestyret den 18.november.Korsegård Skole skal ta imot 66 elever (beregnet antall fra skoleåret 2027) fra Tenor Skole ved en nedleggelse av denne barneskolen. Denne skolen har benyttet en kapasitet på 102% i 2027. Dvs. at de som er Korsegårdelever kan risikere å flyttes til Grøtvedt Skole. Grøtvedt har pdd. benyttet 85 av 90% kapasitet, og her kan man derfor risikere at nåværende elever som allerede er integrert kanskje må flyttes til Askimbyen skole. Askimbyen har kapasitet til å ta imot ca. 70 elver fra 2027 iflg. rapporten som er lagt til grunn for avgjørelsen om grendeskolenes fremtid. Dette kan føre til at nåværende Grøtvedt-elever muligens må flytte hit for å frigjøre plass til elevene som i dag går på Korsegård skole."

Mangelfullt om «barnets beste» fra kommuneadministrasjonen
Leserinnlegg skrevet av Vilde Hallgren Bodal
Utdragene under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
Leserbrev | Mangelfullt om «barnets beste» fra kommuneadministrasjonen
"Ifølge administrasjonen må «barnets beste» i denne saken vurderes generelt. Det vises til at skolestruktur «i realiteten angår alle elever i en kommune». De elevene saken faktisk gjelder, har administrasjonen valgt å ta hensyn til ved at «elevgrupper fra de berørte skolene har vært i direkte samtaler med administrasjonen, og man har vurdert disse elevenes innspill opp mot en vurdering av likeverdighet». Hva en vurdering opp mot en vurdering av likeverdighet skal bety er i beste fall uklart. Legger man godviljen til later kommuneadministrasjonen til å mene at utgangspunktet for vurderingen må være at samtlige elever i kommunen skal ha et likeverdig skoletilbud. Dette er en ambisjon få vil være uenige i, men som utgangspunkt for den rettslige vurderingen av hva som vil være «barnets beste» i en sak om konkrete skolenedleggelser er det direkte feil. Det er selvfølgelig situasjonen til de berørte barna som danner utgangspunktet for en «barnets beste»-vurdering, både etter Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, Grunnloven § 104 andre ledd og opplæringslova § 10-1. Skoletilbudet til elever som ikke berøres av nedleggelsene er ikke relevant. Her snubler kommuneadministrasjonen allerede på startstreken."
"Kirkefjerdingen - et skolemiljø verdt å bevare
Som innflytter fra hovedstaden hadde jeg visse betenkeligheter rundt konseptet grendeskole, kanskje særlig på grunn av ideen om at det ville være «færre å spille på». Men etter to måneder som mor til en førsteklassing på Kirkefjerdingen er jeg fullstendig overbevist om riktigheten av å bevare denne skolen. På Kirkefjerdingen foregår jo alt det professor Jonathan Haidt, forfatteren av The Anxious Generation, har skrevet om at den oppvoksende generasjonen i dag mangler og sårt trenger, og som jeg aldri fikk oppleve på en stor byskole. På Kirkefjerdingen lekes det på tvers av alder og kjønn i friminuttene. På Kirkefjerdingen får førsteklassinger spille fotball med syvendeklassinger på barnas eget initiativ. På Kirkefjerdingen er det trygge og kjente ansikter fra før, fra det nå plutselig nedleggingstruede idrettslaget, fra elgjakta, fra julegrantenning på Eidsberg stasjon, fra barselgruppa foreldrene laget fordi man visste at barna en dag skulle gå på samme skole. På Kirkefjerdingen er det et levende og engasjert foreldremiljø som arrangerer en strålende skolestartfestival hvert år. På Kirkefjerdingen er klassestørrelsene på merket i oppfyllelse av lærernormen, og leseferdighetene blant elevene ligger langt over landsgjennomsnittet. På Kirkefjerdingen var mobbetallet i 2024 null prosent."

Grendeskolene må bevares – for levende bygder og fremtidig bosetting
Leserinnlegg skrevet av styret i Eidsberg og Trøgstad Bondelag
Utdraget under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
Leserbrev | Grendeskolene må bevares – for levende bygder og fremtidig bosetting
"Attraktive bygder trenger tilbud
Eidsberg og Trøgstad bondelag ønsker at bygda skal være attraktiv for folk – enten det er unge som flytter tilbake, eller nye familier som ønsker å etablere seg. Men da må bygda ha noe å tilby. Grendeskolene er ofte involvert i aktiviteter og tilbud som går langt utover undervisning – de er en del av det lokale fellesskapet.
Skolen som bro til landbruket
Grendeskolene spiller også en viktig rolle i rekrutteringen til landbruket. Med sin nærhet til naturen og kulturlandskapet gir de barn en oppvekst der landbruket er synlig og tilgjengelig. Det skaper forståelse, interesse og tilknytning – verdier som er avgjørende for å sikre fremtidens bønder.
Følelser og fakta må veies opp
I denne debatten må man sjonglere følelser og fakta. Vi stiller spørsmål ved tallene som ligger til grunn for forslag om nedleggelser.
Er vi så sikre på fremtidige elevtall?
Er vi så sikre på at besparelsene faktisk blir så store – når vi tar med skysskostnader, investeringer og svekket lokalt engasjement?
Levende bygder gir bærekraftig matproduksjon
Landbruket i Norges største landbrukskommune er en stor bidragsyter til sysselsetting og skatteinngang for kommunen. Levende bygder med store og små gårdsbruk er en forutsetning for å opprettholde en variert og bærekraftig matproduksjon.
Gi folk noe å komme hjem til
Skal vi få de unge hjem igjen – og tiltrekke nye – må vi gi dem noe å komme hjem til."

Barna våre er ikke et sparetiltak – de er framtida vår
Leserbrev skrevet av Sandra Granberg.
Utdraget under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
Leserbrev | Barna våre er ikke et sparetiltak – de er framtida vår
"Som forelder til to barn som går på Kirkefjerdingen skole, og ett som begynner neste år, er jeg dypt bekymret for forslaget om nedleggelse av Kirkefjerdingen.
Undersøkelser med 90 % svarprosent fra elevene viser at det ikke forekommer mobbing på skolen, og elevene scorer høyt på nasjonale prøver. Skolen fungerer altså både faglig og sosialt – likevel vurderes nedleggelse. Jeg mener dette er et feilgrep – både for barna våre og for lokalsamfunnet.
Kommunen sier de ønsker å spare penger, men hvem betaler egentlig prisen? Barna.
Elevene ved Kirkefjerdingen har selv sagt hva de mener – de ønsker å beholde skolen sin. Når egne elever ikke blir hørt, svikter man på et fundamentalt nivå. Barnekonvensjonen sier at barnets stemme skal tillegges vekt, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Men her overses både barnas egne uttrykk og lokalmiljøets behov.
Kommunen sier de vil satse på framtida. Men framtida er barna våre. Da må vi investere i dem – ikke spare på dem."

En skole full av hjerte, historie og håp – Kirkefjerdingen skole
Leserbrev skrevet av Melissa Granberg, elev i 6. klasse ved Kirkefjerdingen skole, Eidsberg. Utdraget under er hentet fra leserbrevet i Smaalenene avis. For hele leserbrevet se linken under.
Leserbrev | En skole full av hjerte, historie og håp – Kirkefjerdingen skole
"Jeg har de beste vennene, beste lærerene og den aller aller beste klassen og jeg vil gjøre hva som helst til og holde meg på skolen."
"Hvis Kirkefjerdingen legges ned så rekker jeg og gå ut barneskolen, men jeg har to søsken som ikke vil det. Broren vil bare komme seg til 4. klasse og søsteren min vil bare komme seg til 2. klasse."
"Kirkefjerdingen har en lang og verdifull historie som ikke kan erstattes. Det er et sted der generasjoner har hatt viktige opplevelser, å bevare dette stedet er å ta vare på vår felles arv og identitet."
"På Kirkefjerdingen skole har vi et veldig godt samhold og det er null mobbing, vi er en mobbefri skole som er veldig bra."
"På større skoler kan det mest sannsynlig være mobbing som gjør at Kirkefjerdingen er et trygt og vennlig sted for alle. Det kan være foreldre og til og med besteforeldre og annen familie som har gått på Kirkefjerdingen. Det er derfor Kirkefjerdingen ikke bør legges ned sånn at det kan fortsette."

Bevar Kirkefjerdingen skole!
Skrevet av Ludvikke Skjeppe Salberg, elev i 5. klasse ved Kirkefjerdingen skole, Eidsberg
Leserbrev | Bevar Kirkefjerdingen skole!
Smaalenene Avis
"Jeg heter Ludvikke og er 10 år. Jeg går på verdens beste skole med verdens beste lærere! Jeg vil starte med og si at å legge ned Kirkefjerdingen skole er en kjempedårlig idé.
Det er en skole med 0 i mobbetall og høyt nivå på nasjonale prøver. Jeg tror at hvis alle på denne skolen skal bli fordelt kommer de ikke til å ha en like bra hverdag som før. Jeg syntes at vi har et veldig godt felleskap og vi kan gjøre ting sammen flere klasser, som ikke andre skoler kan fordi de blir for mange. Jeg syntes at lærene er veldig flinke og de er til å stole på og det er jeg helt sikker på at veldig mange andre på skolen også syntes.
Jeg tror at mange av lærerne trives på skolen også for noen av dem har jobbet der siden mamma gikk på skolen og det er lenge siden. Kjære politikere tenk dere nøye om før dere gjør dette valget jeg håper at dere tar et valg som mange blir fornøyde med og vær så snill og ikke legg ned den fantastiske skolen vår!!!"

Byråkratiet i rådhuset vokser og ingen tør tak i det
Skrevet av Frank Finstad, gruppeleder Folkets Stemme, Indre Østfold kommune
Leserbrev | Byråkratiet i rådhuset vokser og ingen tør tak i det
Utdrag hentet fra leserbrevet, se link over for hele i Smaalenene Avis:
"Indre Østfold kommune har dårlig økonomi. Det vet vi. Men det vi også vet – og som mange innbyggere reagerer sterkt på – er at det er de mest utsatte som rammes når tjenestene kuttes. Samtidig vokser byråkratiet i rådhuset, og ingen tør ta tak i det. "

Grendeskolene - en livsnerve som må bevares
Utdrag hentet fra leserbrevet, se link over for hele i Smaalenene Avis:
"Kirkefjerdingen, Havnås, Hærland, Tenor og Trømborg skole er altavgjørende i sine lokalsamfunn. Disse grendeskolene er mye mer enn steder for undervisning, de er samlingspunkter som gir liv og identitet til bygdene. Forslag om nedleggelser truer ikke bare elevenes skolehverdag, men også selve fremtiden til Bygdene i Eidsberg, Hærland og Trøgstad omegn."

Nå må Ap og Sp stå sammen – skoler og grendesamfunn i øst må ikke viskes ut i Indre Østfold kommune
Skrevet av Svein Syversen, kommunestyremedlem MDG
Utdrag hentet fra leserbrevet, se link over for hele i Smaalenene Avis:
"På vegne av MDG håper jeg at Ap, Sp og flere andre partier i fellesskap kan komme til enighet om at de østre og vestre deler av Østfold kommune skal utvikles som likeverdige deler av storkommunen. Nå må vi ta vare på barneskolene i alle deler av Indre Østfold kommune. Vi er blitt en fattig kommune, men ikke så fattige at vi ikke kan ta vare på barna og alle kommunens rike lokalsamfunn. Husk Einar Gerhardsens ord; By og land – hand i hand». Det gjelder like fullt i dag. "

Små skoler med små læringsmiljøer gir store muligheter for inkludering og læring
Skrevet av Oda Marie Høie Minge, spesialpedagog
Leserbrev | Små skoler med små læringsmiljøer gir store muligheter for inkludering og læring
Utdrag hentet fra leserbrevet, se link over for hele i Smaalenene Avis:
"Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen. De ansatte kan i større grad gå inn og veilede elevene sosialt og faglig, noe som skaper en felles følelse at vi lærer sammen og finner ut av utfordringer sammen. Ved små skoler kan det være lettere å få personalet til å dra i samme retning. Det er kvaliteten og kompetansen på det pedagogiske personale det kommer an på og ikke størrelsen på skolen og klassene. I små læringsmiljøer vil de ansatte kjenne elevene sine godt og det blir mer tid per elev siden elevtallet ikke er så høyt."
"Økonomi brukes ofte som argument for å legge ned mindre skoler. I denne sammenhengen viser den ferske rapporten fra Norconsult at det relativt sett er lite å spare på å legge ned de mindre skolene. Sett i lys av at kommunen økte budsjettet for 2025 på 25 millioner på individuell tilrettelagt opplæring (spesialundervisning), er disse foreslåtte endringene i skolestruktur «småpenger». Skolene med mindre læringsmiljøer, kan til og med bidra til å snu utviklingen med en stor økning i individuell tilrettelagt opplæring på grunn av flere lærerressurser per elev. "

Norconsult redder grendeskolene!
Skrevet av David Koht-Norbye
Leserbrev | Norconsult redder grendeskolene!
Utdrag fra leserinnlegget i Smaalenene Avis, se link over for hele:
"Etter å ha lest Norconsults rapport med gjennomgang av skolestrukturen, er det grunn til å juble for de som ønsker å bevare dagens skolestruktur. Å rasere verdien av levende, aktive lokalsamfunn for å spare noen kroner, er galskap vi håper politikerne skjønner å verdsette. "


Skolestartfestival for fjerde år på rad
Utdrag fra artikkelen, les hele i linken over:
"Fantastisk ramme
På festivalen var det i tillegg opptreden fra Lydjegerne, tryllekunstner VirrVarr, Onkel Tuka og Azun. Til stede var også Ingeborg Walther som danset BliMe sammen med elevene.
– Dette er et arrangement som Trømborg skole og Kirkefjerdingen skole arrangerer sammen med de respektive FAU. FAU har lagt en fantastisk ramme rundt arrangementet. De har lagt ned utallige timer for at dette skal kunne finne sted, med sponsorer, artister og rigging. De har forberedt dette siden september i fjor. Blant annet har de samlet inn sik at alle elevene fikk en premiebong for gjennomførte aktiviteter som utløste gratis pølse, Capri-Sonne og en sjanse på lykkehjulet, skriver Kristine Orvholt Hjelteig, rektor på Kirkefjerdingen skole, i en e-post."

Skolestartfestivalen 2025:
Indre Østfold kommunes egen medieavdeling dekket også Skolestartfestivalen, se link under:

Feiret at skolen fyller 60 år – elevene fikk bestemme hvordan dagen skulle markeres
Artikkel skrevet av Smaalenene Avis i forbindelse med Kirkefjerdingen skoles 60 års dag - mars 2025
Utdrag hentet fra artikkel, se link over for hele:
"Mobbefri skole
Men det er ikke bare 60-årsdagen skolen synes er verdt å feire. De benytter seg også av anledningen til å skryte litt av miljøet de har på skolen.
– At vi er en mobbefri skole er ikke noe selvfølge. Det er noe vi jobber aktivt og kontinuerlig med for å ivareta og fortsette med det gode skolemiljøet, forteller Hjelteig."